onsdag 30. mars 2011

Pip-pip og flagg på Helenas dør.

Helena sin dør
var helt hvit 
- men det er den ikke lenger!
Vi har pyntet og kost oss med pip-pipper og flagg
og nå er det ingen tvil,
dette er Helenas rom:-D


Bare en enslig pip-pip ble også ganske stilig,
men vi ville ha ordentlig pip-pip-fest på døren - 
så vi klistret videre:-D



Bokstavene og stjernene gjorde susen!
Vi synes ikke det gjorde noe at vi måtte dele banneren i to.
Dessuten klistret vi på to vimpler ekstra,
for det ble penest.

Det var til og med 3 vimpler til overs, så da pyntet vi kommoden også.
KOS:-)
et veldig fint og kosete ord med 
Katharina sin bokstav, Oscar sin bokstav og Sondre sin bokstav.


Vi hadde masse bokstaver igjen, 
så da kunne vi pynte med fine ord.
Helena ble særs begeistret for dette siden
bokstaver er det som er Vouge for tiden.

Og hva er vel finere enn lykke?


Nå hadde vi brukt opp de fire e-ene, 
så da måtte vi trå til med nynorsken.
Det er noe veldig rolig og betryggende med nynorsk;
sova..........
smak litt på ordet. Sova.
Fint, sant?


Husk at Helenas rom har -40% rabatt på alle wallstickers t.o.m. 31.03.


fredag 25. mars 2011

Wallstickers kampanje! - 40%


Supersøte og stilige Wallstickers
til en super kampanjepris
i Helenas rom akkurat nå.
Vi har tilbudet ut mars, 
eller så langt lageret rekker.

Velkommen inn til en hyggelig netthandel:-D







onsdag 23. mars 2011

Det er utrolig koselig å få en hilsen 
på den gammeldagse måten
- i postkassen utenfor døren.

Her er noen eksempler på fine kort å sende
med motiver fra norske Claudettes:








I fjor fikk vi et kort fra en bereist venninne
som fjollet seg i Roma på vårparten
når vi her heme satte nedbørsrekord.
(Etter en særs vellykket dannelse-reise til Roma
i vår felles studietid,
er våre hjerter for alltid forankret
dypt i fontenene, tvilling-kirkene på Il Popolo og Ara Pacis.
En liten stund trodde vi, som kun kan bestille husets rødvin på flytende romersk, 
at Popolo( folket, altså folkets plass) mente Paven og det hadde vi mye morro med.
(her må jeg poengtere at vi studerte kunsthistorie og derfor inbefattet
dannelsen vår utallige kirker og Paver, der Johannes Paul
utmerket seg som en klar favoritt.)
Nå skal det sies at kunsthistorie-humor ikke er for alle,
det ser jeg nå når jeg refererer til en kunsthistorie-grunnfag vits...)

Men som ordtaket sier;
hvis man har lyst på post,
må man skrive selv!
(dette kan selvfølgelig tolkes dithen at man skriver et kort
til seg selv og legger i postkassen for så å bli superglad når
man henter posten for se - et brev! Til meg!
(i overkant trist)- men her menes det 
at man må selv skrive for at andre skal svare.)

Så i dag skal vi i Helenas rom familien skrive kort.
Vi skal skrive et kort til farmor og et til mormor.




Viktig å begynne forsiktig så man ikke mister motet, 
for hvem skriver vel med penn nåtildags,
når fingrene glir så lett over tastaturet 
med touch!?

(Jeg var utrolig framsynt på ungdomsskolen
som valgte maskinskriving som valfag
både i 8. og 9. klasse.
Den der EDBen hadde jeg ingen tiltro til, 
for hvem gadd å dille foran en liten skjerm,
når man hadde skrivemaskin og rettelakk? 
Jeg hadde i utgangspunktet valgt naturfag og bed.øk i tillegg til
tysk. Men etter en prøvetime i begge fag, skiftet jeg til
maskinskriving og drama. Tysk var det lite å gjøre med
for vi var nødt å velge språk og jeg var jo litt på gli med
Ich bin, du bist, er, Sie, es bist?? hmmmmm.) 

 
Vi har valgt to fine kort fra Helenas rom butikken.
Farmor får Pus og pip for hun er en sann dyrevenn
og Elsker puser med stor E.
Dessuten er hun hobbyornitolog når hun er på
hytten, hytten, hytten.

Mormor får en Vårpip i grønt og gult for hun er glad
i alt som spirer og gror og har deilige bærbusker
i hagen sin - rips og stikkelsbær og jordbær og
solbær:-D
 
(det skal bli bærbusker i Helenasrom-hagen også!
Det må bare opparbeides arbeidslyst til å ta fatt
på villnisset som vi velger å kalle Naturhage.
Hvilket var jo utrolig populært i Romatikken på
1800-tallet. (Og hvem har ikke lyst å være Romantisk?)
Da elsket de alt som var naturlig og retro og shabby chic
og besvimte med tanken på en blånende topp
eller Ridande Vossabryllup,
eller en gammel rusten ljå.)
 
 
 Bare et godt råd sånn til slutt:
veldig viktig å ikke veive rundt med armer og ben når man
skriver kort med vannfast tusj, slik at man kommer til å 
tusje rundt omkring i vanvare, som f.eks. på lampen...

Velkommen til helenasrom.no :-D

fredag 18. mars 2011

Et eventyr i 13 bilder på bergensk.

No må dåkke komme, 
sa skilpaddemamma til de 3 ugifte døtrene sine,
Vi skal ut på tur!
Men vi gidder ikkje pakke,
sa de 3 ugifte døtrene.

Eg har ringt til Frode og Frodil,
sa skilpaddemamma.
(Hon gadd ikkje pakke hon heller skjønner du, 
det var nåkke hon skulle se på Bliss.)
De kommer hvis de får kake.
Skal eg bake? skrek den minste ugifte datteren.
(hon satt å chattet på Facebook og hadde egentlig ikkje tid.)
Nei, eg har kjøpt nåkken hos tante Elin, 
sa skilpaddemamma.
De er nystrikket og rett fra pinnen.

Hallaisen! Er det her det e fest? sa Frode og blunket.
(han var kjent for å vere en kjuagutt.)
Skal du ha med alle de skeiene Frodil, ka det går i?
De e på tilbud,
sa Frodil.
Et kupp!

Eg skal gi deg kupp eg, sa Frod´n til Frodil
og kilte hon i øret.
(De hadde akkurat forelsket seg nedi Loddefjord.)
 
 
No må dåkke slutte å nusse i kofferten min,
sa skilpaddemamma
og vere forsiktig med kakene. De e nystrikket.
Har dåkker pakket nok skeier?

Og ta med nåkke å skrive med og på,
sa ekornet.
Han løp over isen så fort han kunne og hev seg oppi.
Ikkje godt å vite når en har lyst å lage papirfly, vet dåkker!


Skal vi gå då?
De e nydelig ver på Ulrikkens topp i dag.

Skilpaddemamma, de 3 ugifte døtrene og gjengen fra Loddefjord
gikk lang og lenge og lenger enn langt
og møtte plutselig en forskrekket robot,
som plukket epler.


Ka de går i? spurte Frod´n.
Eg har mistet sommerfuglbiteleken min.
Eg tror den har fløyet hem til Ohio.
Vi får vel hjelpe å lete sa skilpaddemammaen,
men ka du skal med en biteleke, du som ikkje har tenner,
nei det ekje godt å si.
Kan du ikkje heller gnage på en kake?
(hon var begynt å bli sulten)

Roboten så forskrekket på henne.


Å guud, der var den jo sa den forskrekkede roboten.
Eg hadde den i lommen.
E de mulig?, sa den 2 ugifte datteren.
(hon hadde ingen tålmodighet med roboter etter en episode for en tid tilbake. 
Hon hadde tapt et robot-race, sa ryktene...)

No e det på tide med mat, 
sa skilpaddemamma til de 3 ugifte døtrene.
Fram med kakene og sørg for at dåkker pakker
opp nok skeier, Jan Eggum er 60 år i år!
(Ka har det med saken å gjøre, undret den 1 ugifte datteren,
men hon var klok nok til ikkje å spørre.)


Jenten i skogen var allerede kommet og hadde tatt med seg nåkken venner.
Ja, ja sa skilpaddemamma. Så lenge vi har nok skeier, e det greit!

Gosh a mei!, sa jenten. Eg e forspist!
De åpnet boksen for å se og der spratt det frem
en krokodille som danset Rumba.
E det kastanjett-trim? spurte skilpaddemamma.
(Hon hadde sett nåkke reklame for nåkke sånt på Twins.)

Her e ikkje verendes, sa jenten i skogen og satte seg i båten.
Eg tar med nåkken skeier!

Vi får vel tusle hem,
sa skilpaddemamma.
Kan nåkken finne ut ka vei det e?

De bygde seg et høyt tårn og tittet over skyene.
Ka ser du? ropte den 2 ugifte datteren til Dådyret på toppen.
Eg ser nåkken som skal til månen.
Til sjøss?
(Froden lurte på om hon var tussete....)


Frode tittet inni raketten for å se om han kunne finne ut om de skulle
til månen eller til sjøs.
Der tittet reve-enken ut. Hon hadde bursdag og hadde booket tur
der alle måltidene var inkludert.
Har du nok skeier? spurte Frod´n.
Grådig mye kake.
Skal vi dele?

Han spiste en kake og gikk tilbake til gjengen.
De skal på charter, sa Frod´n.

Vel heme, ville Frodil skrive sang om det som hadde skjedd den dagen.
(Hon følte seg lyrisk, muligens etter alt pratet om Jan Eggum.)
Hon tok fram notisbøkene sine. 
De var så fine alle sammen, så hon klarte ikkje velge.
Hvis eg skriver sangen med lilla,
så går det nok greit tenkte Bodil.
(Hon tenkte mye på farger og trær og litt på kaffe.)

-Fin-

Velkommen til helenasrom.no
















mandag 14. mars 2011

Hukommelse som en elefant!

Det hadde jammen vært noe - 
huske på alltingen og til rett tid!
Jeg husker på alt mulig rart som f.eks.
når George Michael har bursdag,
(født 25.juni 1963 i London. I 1994 gikk jeg gatelangs i Hampstead
for å se om jeg fant huset hans.(Jeg var Au-pair i nabolaget, bare
for å presisere!) Jeg er ganske så sikker på at jeg så han
i en bil i et lyskryss engang jeg kjørte forbi i bussen. )

når Storbritannia vant Melodi Grand Prix
med "Making your mind up" og
skjørtene falt av!
(Dette skjørtefallet gjorde mer inntrykk enn
når den svenske konferansierdamen mistet sitt.
Jeg har desverre glemt hva hun heter..... Er ikke sikker
på om det var i samme Grand Prixen engang....men pyttsann!)

 Trykk på tre - elefanter. 149.-
Jeg husket også veldig tydelig at Lillebror skulle på
helsestasjonen kl.08.30 og vi spurtet ned bakkene på isen - 
litt vel nydusjet i kulden. 
Det var altså 08.30 i morgen og ikke i dag!
Stakkar Lillebroren som ble så sinna når jeg vekket han
midt i go´luren. 
Og stakkar Lillebroren som må gjennom det samme i morgen! 

Klokke i bambus - elefant. 369.-

Jeg har investert i en sånn kjekk kalender som 
henger på veggen slik at jeg ser den hele tiden.
Der blir alt av viktige hendelser notert, det er iallefall
meningen.
For jeg glemmer jo selvfølgelig å notere ned
alt vi skal huske av bursdager og møter 
og helsestasjonsbesøk osv. 
 Det blir gjerne notert sånn i etterkant.....
(Jeg sender SMSer til Seniorsjefassistenten min hvis jeg skal
huske noe superviktig- sånn at han også kan glemme det;-)
Da er vi to som har glemt og det føles mye bedre.)


Papirdyr-Safari 129.- 
 
Jeg har sjekket med min venninne Legen og hun forsikrer
meg om at det er helt normalt med tykk ammetåke i åresvis.
Jeg var en smule bekymret her når jeg leste i Dagbladet
"10 tegn på Demens og Alzheimer."
Jeg synes jeg hadde vel mange punkter jeg kunne krysse av.
For helt typisk er korttidshukommelsen fullstendig borte,
men jeg husker barndommen min som den var i går.
(Og det vet vi jo alle at det var den jo slettes ikke!;-)


Så det hadde jo vært toppers med hukommelse som en elefant
og like tykkhudet også kanskje;-)
(Jeg har hørt rykter om at en elefant er gravid i rundt 2 år, så
helt problemløst er det ikke å være elefant. )

Wallstickers: 3 elefanter på tur 329.-
 
Men noe som må være digg med å være elefant,
er å kunne drikke med nesen!
Jeg får åndenøden og littegranne panikken av å få vann i nesen.
Tenk så gøy å kunne ta seg et realt magadrag i bassenget for så å sprute 
på alle og hvermansen og badevakten.

(Man må jo sprute det ut igjen, ellers blir det jo som å 
puste under vann og da er man jo stort sett en fisk.
Eller havfrue! Sistnevnte er utvilsomt min favoritt av de to,
jeg vil heller fremstilles som en farlig forlokkende havfrue som 
synger serenader til gamle sjøulker (les Kaptein Jack Sparrow),
fremfor en torsk med lakselus.)


Så velkommen til Helenas rom for en Elefantastisk netthandel!














Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...