onsdag 23. mars 2011

Det er utrolig koselig å få en hilsen 
på den gammeldagse måten
- i postkassen utenfor døren.

Her er noen eksempler på fine kort å sende
med motiver fra norske Claudettes:








I fjor fikk vi et kort fra en bereist venninne
som fjollet seg i Roma på vårparten
når vi her heme satte nedbørsrekord.
(Etter en særs vellykket dannelse-reise til Roma
i vår felles studietid,
er våre hjerter for alltid forankret
dypt i fontenene, tvilling-kirkene på Il Popolo og Ara Pacis.
En liten stund trodde vi, som kun kan bestille husets rødvin på flytende romersk, 
at Popolo( folket, altså folkets plass) mente Paven og det hadde vi mye morro med.
(her må jeg poengtere at vi studerte kunsthistorie og derfor inbefattet
dannelsen vår utallige kirker og Paver, der Johannes Paul
utmerket seg som en klar favoritt.)
Nå skal det sies at kunsthistorie-humor ikke er for alle,
det ser jeg nå når jeg refererer til en kunsthistorie-grunnfag vits...)

Men som ordtaket sier;
hvis man har lyst på post,
må man skrive selv!
(dette kan selvfølgelig tolkes dithen at man skriver et kort
til seg selv og legger i postkassen for så å bli superglad når
man henter posten for se - et brev! Til meg!
(i overkant trist)- men her menes det 
at man må selv skrive for at andre skal svare.)

Så i dag skal vi i Helenas rom familien skrive kort.
Vi skal skrive et kort til farmor og et til mormor.




Viktig å begynne forsiktig så man ikke mister motet, 
for hvem skriver vel med penn nåtildags,
når fingrene glir så lett over tastaturet 
med touch!?

(Jeg var utrolig framsynt på ungdomsskolen
som valgte maskinskriving som valfag
både i 8. og 9. klasse.
Den der EDBen hadde jeg ingen tiltro til, 
for hvem gadd å dille foran en liten skjerm,
når man hadde skrivemaskin og rettelakk? 
Jeg hadde i utgangspunktet valgt naturfag og bed.øk i tillegg til
tysk. Men etter en prøvetime i begge fag, skiftet jeg til
maskinskriving og drama. Tysk var det lite å gjøre med
for vi var nødt å velge språk og jeg var jo litt på gli med
Ich bin, du bist, er, Sie, es bist?? hmmmmm.) 

 
Vi har valgt to fine kort fra Helenas rom butikken.
Farmor får Pus og pip for hun er en sann dyrevenn
og Elsker puser med stor E.
Dessuten er hun hobbyornitolog når hun er på
hytten, hytten, hytten.

Mormor får en Vårpip i grønt og gult for hun er glad
i alt som spirer og gror og har deilige bærbusker
i hagen sin - rips og stikkelsbær og jordbær og
solbær:-D
 
(det skal bli bærbusker i Helenasrom-hagen også!
Det må bare opparbeides arbeidslyst til å ta fatt
på villnisset som vi velger å kalle Naturhage.
Hvilket var jo utrolig populært i Romatikken på
1800-tallet. (Og hvem har ikke lyst å være Romantisk?)
Da elsket de alt som var naturlig og retro og shabby chic
og besvimte med tanken på en blånende topp
eller Ridande Vossabryllup,
eller en gammel rusten ljå.)
 
 
 Bare et godt råd sånn til slutt:
veldig viktig å ikke veive rundt med armer og ben når man
skriver kort med vannfast tusj, slik at man kommer til å 
tusje rundt omkring i vanvare, som f.eks. på lampen...

Velkommen til helenasrom.no :-D

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...